Når en fisk dør i oppdrettsanlegget, tenker man gjerne at det er en naturlig konsekvens av produksjonen. “Noen tap må man regne med.” Men hva skjer når dødeligheten skyter i været? Når titusenvis, kanskje hundretusener, av fisk forsvinner før de i det hele tatt har nådd markedet?
Da snakker vi ikke lenger om avvik. Da snakker vi om et systemproblem – og et økonomisk og etisk tap næringen ikke har råd til å ignorere.
Fortsatt høye dødelighetstall
I 2024 ble det rapportert om 57,8 millioner døde oppdrettslaks i sjøfasen, tilsvarende en dødelighet på 15,4 %. Samtidig har Fiskeridirektoratet meldt om vedvarende høye dødelighetstall ved flere anlegg. I enkelte uker har dødeligheten oversteget 10 000 fisk per lokalitet. Årsakene varierer fra lavt oksygennivå og temperaturstress til håndteringsskader og sykdomsutbrudd.
Hver død fisk representerer ikke bare et økonomisk tap, men svekker også tilliten til næringen. Det forsterker kravene om bedre dyrevelferd og strengere reguleringer.
Hva koster egentlig en død fisk?
Det reelle tapet av en død oppdrettsfisk inkluderer:
- Produksjonskostnadene (fôr, tid, arbeidskraft)
- Økte kostnader til behandling og opprydding
- Svekket biomasse og lavere produksjonsvolum
- Omdømmetap og svekket lisensgrunnlag
- Etiske konsekvenser knyttet til dyrevelferd
Det er ikke uvanlig at 15–20 % av fisken dør før slakt. I enkelte tilfeller er tallene høyere. Over tid akkumulerer dette seg til millioner av døde fisk og milliarder i tapte inntekter – både for enkeltaktører og for næringen som helhet.
Et miljø og en bransje i ubalanse
Massedød i merdene fører ikke bare til økonomiske utfordringer. Det skaper også store mengder organisk avfall som kan belaste fjordsystemene, tiltrekke rovdyr og bidra til spredning av sykdom. Fisk som lider, men ikke dør umiddelbart, kan være bærere av smitte som sprer seg raskt i et tett miljø.
Det er ikke bærekraftig. Det er ikke etisk. Og det er ikke framtidsrettet.
Det finnes bedre måter å drive på
Aquafarm Equipment har utviklet og implementert et flytende lukket system som tar kontroll over fiskenes habitat. I stedet for å la fisken stå i åpne merder utsatt for temperaturendringer, alger, lus og sykdommer, henter systemet inn vann fra kontrollerte dyp før det slippes inn. .
Høy vannutskifting tilsatt oksygen, reduserer stress og sykdom blant fisken betraktelig – og gir høyere overlevelse og bedre tilvekst. Samtidig reduseres fôrspill og behovet for medikamenter.
Resultatet? Sunnere fisk, bedre dyrevelferd og lavere dødelighet – både i tall og i samvittighet.
Fremtidens lakseoppdrett handler om mer enn vekst
Vi tror på en næring som er lønnsom fordi den er ansvarlig. Når dødelighet ikke lenger regnes som et nødvendig onde, men som et unødvendig tap, har vi tatt et steg i riktig retning.
Det handler om å tenke lenger enn neste slaktedato. Det handler om tillit, langsiktighet, og viljen til å ta i bruk teknologi som faktisk gjør en forskjell.Men hvor alvorlig er situasjonen – og hva sier tallene egentlig? I denne artikkel går vi nærmere inn på faktaene oppdrettsnæringen ikke lenger kan se bort fra.